Han ble født om natten
under bienes hjem.
Den første lyd han hørte
var summing, men fra hvem?
Han brukte all sin tid i habitat,
for uten honning, blir han grim og full av hat.
Brumlebassen vokste
og Brumlebass ble stor,
biene hadde han med seg,
overalt hvor han for.
Han var full med kjærleik,
til dronningen av kube.
Verboten kjærlik, mellom insekt og eit troll.
Åh som han lengter til kubens indre,
nesten som ein draum, åh som han lengter.
Åh Stakkars brumlebassen, han gråt seg nesten halvt til døde sa folk. Je, mer og, og enda litt til ble det også hørt langveisfra. Bidronningen hadde jo fått nok biesæd til å pumpe ut biebarn resten av sine glyne hvetebrødsdager. Og nå ligger hun der bare, i kammeret sitt, og spiser mat. "Og hva med meg?" sa Bosse, "Du sa kjælighet var større enn bikuber, honning tykkere enn vann" sa BasseBosse. "Men alt var bare møs og mølt, var det ikke? Var det ikke det?"
Åh som han lengter til kubens indre,
nesten som ein draum, åh som han lengter.
Åh som han lengter til kubens indre,
nesten som ein draum, åh som han lengter.
