Fragmenter Av En Fortid

En dÃ�¸d verden
Aldri fÃ�¸r har jeg sett den slik
Mang en konge har jeg sett krones,
hvis riker jeg sett seg reise,
for senere Ã�¥ falle for nye konger
og deres riker.
Men aldri dette.

Jeg stÃ�¥r i ruinene av slottet.
Ensom. Forlatt.
Hvor jeg enn omkring meg ser,
en der bare flammer og rÃ�¸yk;
ferske minner etter det store slaget.
Ensom, men ikke alene.
Langt oppe i nord
kan en skikkelse skimtes
Er min tid kommet?