Hjemskt av lys og morgenvind.
Spinkel og hvitmalt pike.
Som fugl uten vinger svever hun inn.
Han fant aldri barneliket
Han kaster og krummer sin aldrende kropp
I mardrm fra stjernenetter.
Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.
Han kaster seg, fryser og svetter.
Han rives fra drmmen av barneskrik,
Han vkner I venterkald angstjaget kye.
Rett over sengen der svever hun hvit,
Og stirrer ham rett inn I faderlig ye.
Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,
Beriket med rivende skrekk.
Mne og nattevind, skoger og sno.
Spor langs en istrukken bekk.
